Uff å uff.. stakkars lille vennen min..
Var en tur på Amfi idag, å da j tok Falk ut av bilen å skulle legge'n i vogna så klarte j altså å gå meg på en slik liten stolpe som d står mange av uttafor der. Så j holdt jo på å miste Falk da seff, han vart lissom slengt bakover så j græbbe tak i armen hass da. Å han begynte seff å hylskrike fordi han skvatt så fært å fekk sekkert litt vondt å stakkarn. Frrrryktelig dårlig samvittighet heile dagen!!
J for inn på do på Amfi for å klemme på alle bein å d som var.. hehe... sekkert itte bra å gjær hvis han faktisk hadde skada seg skikkelig.. men d vart nå gjort da. Han sa ingenting da, så regner me d gikk bra. Men resten av dagen har j virkelig hatt dårlig samvittighet, så hver gang han har grini littegrann så har j trudd litt at han har hatt vondt ett sted pga d.. uff.. slitsomt.
Men for å snakke om grining..
Er d noen av dere som leser dette, å har barn, som har opplevd ei periode der lille pode har skvøtti(kippt seg) for ett godt ord, til og med begynt å hylgrine.
D trenger itte væra meir enn at han sitter på fanget mitt å j begynner å prate etter ei lita stillepause.. :) (det skjer d å.. hehe..:) )
Før han la seg i sta så satt'n på fanget mitt, å i d j sa noe til Frode så skvatt Falk noe heilt fryktelig. Han klarte jo å skremme livshiten ta meg å da, for han puste vel itte på en heil lang tid.. (kjentes ut som 5 min) var heilt blå i ansiktet å hylskreik når j først fikk dunka'n litt i ryggen! Heile j skalv etterpå. Usj!!!
Men er detta normalt?? Noen som har opplevd no lignende?
J skær ringe Helsesøstra i mårra tenkte j, sjøl om j sikkert fremstår som hyperengstelig mor så får d bære væra! D driter j lang marsj i!! Gidder itte gå rundt å lure på hær detta kommer av ihvertfall.
Han har skvøtti før å, men itte før de siste 2 ukene han har begynt å grine av d egentlig.. blir da bekymra j da!
Ellers har vi hatt en koselig dag på Amfi med Sylviann å Emilie i dag, å kose oss hemme på gulvet med Trimlek å kos! :)
(er itte alltid så rolig som j skulle ønske j var heile tida nei)
Var en tur på Amfi idag, å da j tok Falk ut av bilen å skulle legge'n i vogna så klarte j altså å gå meg på en slik liten stolpe som d står mange av uttafor der. Så j holdt jo på å miste Falk da seff, han vart lissom slengt bakover så j græbbe tak i armen hass da. Å han begynte seff å hylskrike fordi han skvatt så fært å fekk sekkert litt vondt å stakkarn. Frrrryktelig dårlig samvittighet heile dagen!!
J for inn på do på Amfi for å klemme på alle bein å d som var.. hehe... sekkert itte bra å gjær hvis han faktisk hadde skada seg skikkelig.. men d vart nå gjort da. Han sa ingenting da, så regner me d gikk bra. Men resten av dagen har j virkelig hatt dårlig samvittighet, så hver gang han har grini littegrann så har j trudd litt at han har hatt vondt ett sted pga d.. uff.. slitsomt.
Men for å snakke om grining..
Er d noen av dere som leser dette, å har barn, som har opplevd ei periode der lille pode har skvøtti(kippt seg) for ett godt ord, til og med begynt å hylgrine.
D trenger itte væra meir enn at han sitter på fanget mitt å j begynner å prate etter ei lita stillepause.. :) (det skjer d å.. hehe..:) )
Før han la seg i sta så satt'n på fanget mitt, å i d j sa noe til Frode så skvatt Falk noe heilt fryktelig. Han klarte jo å skremme livshiten ta meg å da, for han puste vel itte på en heil lang tid.. (kjentes ut som 5 min) var heilt blå i ansiktet å hylskreik når j først fikk dunka'n litt i ryggen! Heile j skalv etterpå. Usj!!!
Men er detta normalt?? Noen som har opplevd no lignende?
J skær ringe Helsesøstra i mårra tenkte j, sjøl om j sikkert fremstår som hyperengstelig mor så får d bære væra! D driter j lang marsj i!! Gidder itte gå rundt å lure på hær detta kommer av ihvertfall.
Han har skvøtti før å, men itte før de siste 2 ukene han har begynt å grine av d egentlig.. blir da bekymra j da!
Ellers har vi hatt en koselig dag på Amfi med Sylviann å Emilie i dag, å kose oss hemme på gulvet med Trimlek å kos! :)
(er itte alltid så rolig som j skulle ønske j var heile tida nei)
Kjære eirin, ditta gjer mine ungar også. John va heilt ekstrem.. Blås han forsiktig i ansiktet om han skrik seg vekk då kjem han til igjen. Det hjelp hvertfall på mine og d å skrike seg vekk ekje farlig :)
SvarSlettPuh.. bra erfarne mødre kan dele av sin visdom! vært borti denna enorma skvettinga da?
SvarSlettNei å nei :) Du måkje vær so bekymra...men ken ekje det igrunn...dei fleste småbarnsmødre e hysteriske første runde, meg sjøl inkludert, livredde hvis det va nåke utenom det vanlige...men som du sei, bedre med en gang for mykje enn en gang for lite!!! Det ligge ei utmerking til deg på bloggen min, ta den med deg og ha den inn på sida di snuppa:))
SvarSlett